Tidligere administrerende direktør av Bertel 0. Steen, Tore Steen (*1926-† 2021), var med å etablere Norsk-Tysk Forening for Handel og Industri i 1983. Ved stiftelsen av Norsk-Tysk Handelskammer i 1986 ble han tildelt formannsvervet og tok frem til 1988 del i den spennende oppstartsfasen. Dette intervjuet ble allerede publisert i 2011 i forbindelse med Norsk-Tysk Handelskammers 25-årsjubileum. Steens tilbakeblikk på begynnelsen er verdifullt også i dag, og derfor publiserer vi det på nytt her.
Andre utenlandshandelskamre har eksistert mye lenger, hvorfor tok etableringen i Norge så lang tid?
Det var en vanskelig stemning overfor Tyskland som fremdeles rådet i Norge. Ikke i det politiske og handelspolitiske miljøet, men det lå en god del følelser gjemt i det norske folk, en personlig antagonisme mot Tyskland og okkupasjonen.
Hva var viktig ved oppstarten av samarbeidet?
Den viktigste oppgaven var å få aksept for en slik organisasjon, som jo hele tiden var tenkt til å bli et handelskammer.
Vi sørget for å få med mennesker fra norsk industri og handel som stilte på selvstendig basis, altså uten å være tilknyttet tyske moderselskap.
Balansen mellom norske og tyske interesser var god, og vi fikk fremmet nødvendigheten av et norsk-tysk handelskammer.
Det var du som kunngjorde stiftelsen av Norsk-Tysk Handelskammer i juni 1986. Hva kan du fortelle fra denne dagen for 25 år siden?
Det var en løssluppen, god, utysk stemning! Tysken min var ikke så god, men jeg fikk aksept for det. Vi førte samlingen på begge språk. Det var mye arbeid med etableringen av Handelskammeret og det opptok en del tid. Vi vokste raskt og fikk med store bedrifter som Daimler-Benz, ThyssenKrupp og Siemens.
I arbeidet med å skape aksept var det viktig for oss å finne interessante foredragsholdere fra tysk industri.
Til slike møter prøvde vi å tiltrekke oss det politiske miljøet i Norge. Det greide vi ikke. Det var nemlig tungt å få presse og tilstrekkelig publisitet.
Når du ser på det norsk-tyske samarbeidet i dag (2011), hva vil du si er annerledes enn for 25 år siden?
Samarbeidet i dag går helt smertefritt. De gamle anti-følelsene i de nye generasjonene har lagt seg. Berlin har blitt et sentrum for norske kunstnere. Det er en helt annen tid. Det som er leit er at vi ikke snakker tysk. I min tid lærte vi jo tysk i skolen. Norske elever vil ikke lære tysk lenger og dette syns jeg er veldig sørgelig.
Vi har stor nytte av samarbeidet med Tyskland og en ting vi ofte undervurderer er at vi i Tyskland møter en goodwill og åpenhet vi ikke møter i andre land.
Tysk språk er viktig. Det trengs en forståelse for at det er nødvendig å ha kunnskap i tysk dersom man ønsker å gjøre forretninger og avtaler i Tyskland